Rettspraksis og sanksjoner

Nedenfor presenteres en dom som har gitt foretaksstraff for skader som følge av mangelfull belysning, og en dom som ikke resulterte i foretaksstraff. Foretaksstraff er regulert i straffeloven § 27, som bestemmer at når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Bestemmelsen lyder:

«Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.

Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.»

Arbeidsmiljølovem § 19-1 bestemmer at arbeidstaker som uaktsomt overtreder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven straffes med bøter. Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse kan gi bøter eller fengsel inntil 3 mnd. Ved særlig skjerpende omstendighet kan fengsel inntil 1 år anvendes. Ved overtredelse av arbeidsmiljøloven kan arbeidsgiver eller innehaver av virksomheter straffes med bøter og fengsel inntil et år. Under særlig omstendigheter kan fengsel inn til 3 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særlige omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse.

Lovens § 19-1 lyder slik: «Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter § 19-2.»

 

Dommer

Dommene nedenfor beskriver to tilfeller, hvor den ene medførte straff og den andre ikke. Det avgjørende er en bedrifts gode rutiner eller manglende rutiner når det kommer til helse, miljø og sikkerhet. I den første dommen var ikke rutinene tilfredsstillende, og virksomheten ble straffet. I den andre dommen var det også brudd på arbeidsmiljøloven, men bedriften hadde fulgt opp sikkerhetsrutiner, rapportering av skader og HMS (helse, miljø og sikkerhet). Bedriften hadde også forsøkt å begrense skadene, og avviket med lyset hadde kun vart i kort tid. Det avgjørende er en bedrifts gode rutiner og systemer for å lukke avvik. Så lenge bedriften protokollfører og har gode rutiner for avdekking av feil, og lukking av avvik, kan bedriften fritas for straff. Man må være klar over at manglende rutiner og manglende evne til å lukke avvik kan gjøre at forsikringer for ansatte og eiendoms-forsikringer ikke dekker eventuelle skader. 

Leiekontrakter næringslokaler

Dom fra Høyesterett:

Rt-2015-1504: Dom fra Høyesterett. Saken gjaldt spørsmålet om en produksjonsbedrift skulle ilegges foretaksstraff som følge av at en ansatt skadet seg i arbeidstiden på grunn av dårlig belysning på arbeidsplassen. En arbeidstaker falt og pådro seg hjernerystelse som følge av dårlig belysning i et fabrikklokale. Arbeidsledelsen var kjent med belysningsproblemet. Objektivt sett forelå det en overtredelse av arbeidsmiljøloven § 19-1, og det var uaktsomt at ledelsen ikke monterte mobilt lys og at arbeidstakeren ikke var instruert om å bruke en annen maskin. 

Høyesterett tok utgangspunkt i arbeidsmiljøloven § 4-4 første ledd som bestemmer at fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, lysforhold m.v. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd, og arbeidsplassforskriften § 2-11 som bestemmer at at arbeidslokaler og arbeidsplasser skal være utformet og innredet slik at arbeidsplassen får tilfredsstillende belysning for å verne arbeidstakernes sikkerhet og helse. 

Høyesterett uttaler: «Den mangelfulle belysningen hadde sin årsak i at det ved juletider 2012 ved en feil var satt inn lyspærer – etter det opplyste lysrør – uten tennere. Når lampene ble slukket manuelt eller ved strømbrudd, tente de ikke igjen uten at man måtte fysisk opp i hver lampe. Dette var en omstendelig prosess som innebar bruk av lift, fordi det var høyt fra gulvet og opp til taket.»

Videre uttales: «Det er arbeidsgiveren som har det primære ansvaret for helse og sikkerhet, og det følger av arbeidsmiljøloven § 1-8 annet ledd at det loven bestemmer om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. I den situasjon som forelå med dårlig belysning, var det uaktsomt at det ikke ble satt inn mobilt lys eller at A ikke var instruert om å bruke den andre maskinen. Det hadde – som jeg har vært inne på – vært enkelt å løse lysproblemet ved å sette inn mobile lyskastere. Skaderisikoen kunne enkelt og raskt vært forebygget, men dette ble først gjort dagen etter at A ble skadet.»

Høyesterett konkluderer: «Etter en samlet vurdering er jeg etter dette kommet til at foretaksstraff bør anvendes. Det sentrale for meg er – som det har fremgått – at overtredelsen gjelder bestemmelser som er satt til å verne arbeidstakernes liv og helse, og at arbeidsledelsen hadde kunnskap om den dårlige belysningen, men unnlot å gjøre noe med det, til tross for at det allerede hadde vært én arbeidsulykke med samme årsak.»

Industribedriften ble idømt foretaksstraff etter straffeloven § 27 på 100 000 kroner for overtredelse av arbeidsmiljøloven. 

 

Dom fra Borgarting Lagmannsrett 

LB-2015-27689: Dom fra Borgarting lagmannsrett. Spørsmål om ileggelse av foretaksstraff etter arbeidsulykke i bedriften. Arbeidsulykken hadde sammenheng med dårlig belysning der hvor arbeidsoperasjonene fant sted. Lagmannsretten kom til at det forelå brudd på aktuelle bestemmelser gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-4 og at bedriften kunne bebreides for at forholdene ikke var utbedret. Lagmannsrettens flertall kom likevel til at foretaksstraff ikke burde ilegges i det aktuelle tilfellet

En ansatt skadet hodet da han skulle inspisere en maskin. På grunn av manglende lys falt han og slo holdet i plattingen. Feilen med lyspærene i taket over den aktuelle maskinen besto i at dersom lampene ble slukket ved at bryteren ble slått av eller ved strømbrudd, så tente ikke lampene igjen uten at man fysisk måtte opp i hver lampe for å ordne det. Man måtte da bruke lift på grunn av høyden fra gulvet og opp til taket.

Det er ikke tilstrekkelig klarlagt hvor mange ganger lyset har vært helt eller delvis slukket i taket over den aktuelle maskinen. Etter bevisføringen i lagmannsretten er det imidlertid klarlagt at lampene hadde slukket i alle fall to eller tre ganger og at de ble tent igjen med bruk av lift.

«Lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at det var dårlige lysforhold ved den aktuelle maskinen som A arbeidet ved den aktuelle natta. Lysforholdene var så dårlige at A ikke kunne se tilstrekkelig da han måtte gå inn i maskinen for å rette feilen som var oppstått. Det må anses bevist at det er årsakssammenheng mellom ulykken som A ble utsatt for og de dårlige lysforholdene. Lagmannsretten finner at bestemmelsene om krav til gode nok lysforhold på arbeidsplassen objektivt sett var overtrådt. Hensynet til arbeidstakerens helse, miljø og sikkerhet var ikke tilstrekkelig ivaretatt.»

Flertallet viser til redegjørelsen ovenfor om foretakets i all hovedsak tilfredsstillende HMS-arbeid, og at det allerede i 2013 ble gjennomført tiltak for å forbedre systemet for meldinger og oppfølging av avvik/hendelser på arbeidsplassen. Det er ikke tale om noen alvorlig ulykke i dette tilfellet, selv om A kunne ha skadet seg mer alvorlig. Med hensyn til overtredelsens grovhet, legger flertallet vekt på at de dårlige lysforholdene hadde vart i forholdsvis kort tid. 

Etter en samlet vurdering fant flertallet at foretaksstraff ikke var på sin plass i dette tilfellet. 

 

Oppsummering: Belysning og Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven, spesifikt § 4-4, er avgjørende når det kommer til å sikre helse, sikkerhet, miljø og velferd på arbeidsplassen. Belysning spiller en nøkkelrolle i å oppfylle disse kravene. Men hva innebærer egentlig lovens krav om «tilfredsstillende belysning»? Dette har vi utforsket i denne artikkelen, og vi har også sett på hvordan arbeidsgivere kan praktisk oppfylle disse kravene.

Det er viktig at arbeidsplasser er utformet slik at de unngår irriterende refleksjoner og blending som kan forstyrre arbeidet med dataskjermer, maskiner og instrumentavlesning. Vinduer bør ha justerbare blendingsanordninger for å regulere innfallende dagslys, spesielt over dataskjermer.

Vi har også sett på rettspraksis og konsekvensene av brudd på disse bestemmelsene. I noen tilfeller kan manglende etterlevelse av kravene i Arbeidsmiljøloven føre til foretaksstraff. Dette ble tydelig i en sak der dårlig belysning førte til en ulykke på arbeidsplassen. En annen sak viste imidlertid at god oppfølging av helse, miljø og sikkerhet, samt raske tiltak for å løse problemer med belysningen, kunne frita bedriften for straff.

Så, for å oppsummere, god belysning på arbeidsplassen er avgjørende for å oppfylle kravene i Arbeidsmiljøloven og sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsgivere bør sørge for at arbeidsplassen er riktig utformet og utstyrt for å oppnå tilfredsstillende belysning. Dette er ikke bare lovregulert, det er også avgjørende for arbeidstakernes trivsel og produktivitet. Å ha gode rutiner for avdekking og lukking av avvik er også viktig for å unngå potensielle sanksjoner.

Les om viktigheten av FDV-dokumentasjon her. Korrekt FDV-dokumentasjon kan spare deg for mange problemer!