Blandingsforhold for betong B20, B30 og B35 –

en komplett guide for hvordan blande betong selv

Betong er et allsidig og essensielt byggemateriale som spiller en avgjørende rolle i en rekke konstruksjons-prosjekter der blandingsforhold for betong er spesielt viktig.  Riktig forståelse av betongblandinger og sementkvalitet er nøkkelen til å oppnå holdbare og vellykkede resultater. Denne artikkelen tar deg gjennom viktige aspekter av betongblandinger, fra blandingsforhold for vanlige styrker som B20, B30 og B35, til bruk av tilsetningsstoffer for å forbedre betongens egenskaper.

Videre utforsker vi betydningen av å velge riktig type sement og hvordan det kan påvirke prosjektenes suksess. Vi tar også en nærmere titt på lette betongblandinger og deres bruksområder. Les videre for å få innsikt i hvordan du kan oppnå optimal ytelse og kvalitet i dine betongprosjekter.

 

Blandingsforhold for betong og styrke 0,5:1:2:3

Når du blander betong, er blandingsforholdet avgjørende for sluttresultatet. Et typisk blandingsforhold, for eksempel 0,5:1:2:3, betyr at du trenger 0,5 deler vann, 1 del sement, 2 deler sand og 3 deler grus. Steinene, som vanligvis er grus, bør ikke være større enn 25 mm for å oppnå ønsket konsistens. For å sikre styrken til betongen, velg alltid høykvalitetssement, da dårlig eller billig sement ikke gir samme resultater. Les produktbeskrivelser nøye eller rådfør deg med forhandlere for å velge riktig sementtype.

 

Mengde av kornstørrelse, sand og grus, som gir riktige blandingsforhold for betong

Når det gjelder sand og grus, er kornstørrelsen en viktig faktor. Sanden bør ha en kornstørrelse på 0 mm – 4 mm, mens grusen eller steinene bør variere mellom 4 mm og 25 mm. Riktig kornstørrelse er nødvendig for å oppnå ønsket konsistens og egenskaper i betongen.

 

Nøyaktige blandingsforhold for betong

For å sikre en vellykket betongblanding som passer til ditt byggeprosjekt, er nøyaktig måling og blanding av ingrediensene avgjørende. Feil blandingsforhold eller slurvete målinger kan føre til svak betong eller kvalitetsproblemer.

 

Blandingsforhold for betong – sement, sand og vann.

Blander du sement, sand og vann får du mørtel, tilsetter du grus får du betong. Mørtel består av 1 del sement og 3 deler sand. 15 % av sementen kan erstattes med kalk for å forbedre bearbeidelsesprosessen. Les alltid produktbeskrivelsen, noen produkter inneholder kalk og ikke alle typer sement er like.

På bildet under ser du mørtelblanding som er velegnet til reparasjoner på betong samt pussing av vegger.

 

Hvis du skal blande 1 m³ betong – blandingsforhold for betong

Forestill deg å skape din egen betongblanding for å gi liv til 1 kubikkmeter med solid styrke og pålitelighet. Her er hva du trenger:

• 175 liter vann: Dette utgjør selve hjertet av betongblandingen, binder alt sammen og gir liv til ditt byggeprosjekt.

• 350 kg sement: Betongens bærebjelke som gir strukturell integritet og imponerende styrke.

• 700 kg sand: Den myke komponenten tilfører tekstur og hjelper med å fylle mellomrommene, slik at man oppnår en jevn overflate.

• 1100 kg grus: Den robuste, steinete ingrediensen gir din betong en solid base og uovertruffen stabilitet.

Bland ovennevnte elementer sammen med nøyaktighet, og resultatet blir en hel kubikkmeter med betong som veier hele 2,3 tonn.

Blandingsforhold for betong, den svakeste betongen 

1 del sement, 5 deler sand og 10 deler stein = ca. B5. En dobbelt så sterk betong oppnår du ved å blande 1 del sement, 3 deler sand og 6 deler stein = ca. B10. Slik betong blir ikke brukt til å bygge med. Både B5 og B10 kan man bruke til å tette rør, eller annet hvor det ikke er så farlig om betongen sprekker.

 

Blandingsforhold for betong – hvordan gjøre betongen sterkere

For å gjøre betongen sterkere kan man tilsette mer sement eller mindre sand, men ikke bruk mer sement enn 450 kg pr. m^3.   Utvasket sand skaper en blanding som ikke er like sterk som hvis du bruker sand som er renset. Ren sand har en tendens til å produsere et mer høykvalitetsprodukt.

 

Ikke bruk for mye vann 

Jo mindre vann, jo sterkere betong. Ved bruk av for mye vann kan man risikere at betongen sprekker. Sørg for at vannet er helt rent, hvis det er uklarheter i vannet kan dette også svekke betongens kvalitet. Tilsett altså mindre vann i betongen. 

 

Hvordan betong blandes, les mer om blandingsforhold for betong

Det er enklere å starte med vann slik at betongen ikke så lett setter seg fast i blandekaret, man kan bruke en trillebår eller et spann, men denne fremgangsmåten anbefales:

• Tilsett 2/3 av vannet.
• Tilsett halvparten av steinen.
• Tilsett all sementen.
• Tilsett sanden og resten av steinen.
• Resten av vannet. 
• Når hele betongblandingen er våt, miks i ytterligere ca. 5 minutter.

 

Blandingsforhold for betong – hvordan blande betong selv

Blanding av betong selv kan være en kostnadseffektiv måte å takle mindre prosjekter på. Her er noen trinn for å hjelpe deg med å blande betongen riktig:

1. Sikkerhet først: Før du begynner, sørg for å bruke riktig sikkerhetsutstyr, inkludert vernebriller, hansker og maske, spesielt når du arbeider med sement og andre kjemiske stoffer.

2. Materialer og verktøy: Samle alle nødvendige materialer og verktøy, inkludert sement, sand, grus eller stein (etter prosjektets krav), vann, spade, bøtte eller trillebår, samt en solid underlag som en betongblandingstumler eller en flat, solid overflate.

3. Blanding i bøtte eller trillebår: Hvis du blander en mindre mengde betong, kan du bruke en stor bøtte eller en trillebår. Begynn med å blande tørrsammensetningen av sement, sand og stein i riktig blandingsforhold. Dette forhindrer klumper og gir en jevnere blanding.

4. Legg til vann gradvis: Tilsett vann gradvis mens du blander, og sørg for å fordele vannet jevnt i hele blandingen. Du vil oppnå den riktige konsistensen når blandingen er sammenhengende, men ikke for våt eller for tørr.

5. Spadearbeid: Bruk en spade til å blande betongen grundig. Bland den i en sirkulær bevegelse, og skrap sidene og bunnen av bøtten eller trillebåren for å blande all tørrblanding og vann godt. 

6. Kontroller konsistensen: Sjekk blandingens konsistens for å sikre at den passer til formålet ditt. For mer flytende betong, legg til mer vann. For en tykkere blanding, tilsett mer tørrmateriale.

7. «Mikrokrakk-metoden»: En måte å kontrollere konsistensen på er å dra en spade gjennom betongen for å lage et lite «mikrokrakk.» Hvis krakket forblir åpent uten at betongen kollapser, er blandingen riktig.

8. Arbeid raskt: Når betongen er ferdig blandet, må du arbeide raskt, spesielt på varme dager. Betong har en begrenset tid du kan jobbe med den før den herder.

9. Plassering og herding: Plasser den ferdige blandingen der den trengs, og komprimer den godt. For større prosjekter kan du bruke en trommelblander for å opprettholde kvaliteten på betongen under hele arbeidsprosessen. Hold betongen fuktig mens den herder for å unngå sprekker.

10. Rengjøring: Rengjør verktøyene dine umiddelbart etter bruk for å unngå at betongen stivner på dem.

Ved å følge disse trinnene kan du oppnå en velblandet og egnet betongblanding for ditt prosjekt. Vær oppmerksom på at blandingsforhold og prosessen kan variere avhengig av prosjektets størrelse og behov.

 

Blandingsforhold for betong, brukstid etter betongen er blandet

Hvor mye vann skal til i tørrbetong, B20-B30-B35?

Til 25 kg. tørrbetong brukes ca. 2,4 liter vann, men kontroller alltid produktbeskrivelsen. Bruk heller litt for lite vann enn for mye.

 

Forskjell på B20 og B40, blandingsforhold for betong

Forskjellen på B20 og B40, er at B40 har dobbel styrke i forhold til B20. En sterk betong er også bedre egnet utendørs ettersom den tåler bedre vann og fukt. Den er tettere og veier mer. B20 skal man helst ikke bruke på steder den kan bli utsatt for fukt.

 

Betongen må vannes

Den sterkeste betongen får du når betongen herder langsomt og vannet i overflaten ikke fordamper, vann derfor betongen når den er såpass herdet at den tåler belastningen av vann. Dekk den til med plastikk. Vann den ca. 5 ganger om dagen de først 5/7 dagene. Man kan fjerne plastikken etter 7 dager. Får du holdt betongen våt får du  betong med sterkest evne.

 

Sement størkner under vann

Sement tørker ikke ved at vannet fordamper, men den størkner under hydratisering. Dette er også grunnen til at betong herdes under vann.

 

Blandingsforhold for betong – blanding av betong selv: metoder og verktøy

Når du blander betong selv, er det viktig å velge riktig metode og verktøy avhengig av mengden betong du trenger og prosjektets art. Her er noen metoder og verktøy du kan bruke:

1. Muringsskje/spade

• Mengde: Egnet for mindre prosjekter eller små reparasjoner.
• Metode: Plasser betongblandingen på et fast underlag, for eksempel en solid plate eller sementunderlag. Bruk en mureskje eller spade til å blande tørrmaterialet og gradvis tilsett vann. Bland grundig til du oppnår ønsket konsistens.

 

2. Trillebår

• Mengde: Passer for små til mellomstore prosjekter.
• Metode: Bruk trillebåren som en blandebøtte. Legg tørrblandingen i trillebåren, tilsett vann gradvis, og bruk en spade eller mureskje til å blande. Rull trillebåren på et fast underlag mens du blander for jevn fordeling.

 

3. Betongblandemaskin

• Mengde: Egnet for mellomstore til store prosjekter.
• Metode: En betongblandemaskin, enten en trommelblander eller en større, elektrisk betongblander, kan håndtere større mengder. Plasser maskinen på et fast underlag, legg tørrblandingen i maskinen, og tilsett vann gradvis mens maskinen går for å oppnå en jevn og grundig blanding.

 

4. Håndholdt blandepisker koblet til skrumaskin

• Mengde: Egnet for mindre til mellomstore prosjekter.
• Metode: Fest en håndholdt blandepisker til en skrumaskin. Legg tørrblandingen i en stor bøtte eller en trillebår, og tilsett vann gradvis mens du bruker den håndholdte piskeren til å blande. Dette gir en grundig blanding uten mye manuell innsats.

 

5. Spannmetoden

• Mengde: Passer for små prosjekter eller når nøyaktige mengder er nødvendige.
• Metode: Mål de nødvendige mengdene tørrmateriale og vann nøyaktig, og bland dem i en stor bøtte eller spann. Dette er spesielt egnet når du har små prosjekter med presise krav til betongblandingens sammensetning.

 

6. Trommelblander

• Mengde: For store prosjekter eller profesjonelt bruk.
• Metode: Trommelblandere er ideelle for store mengder betong. De har en roterende trommel som blander ingrediensene jevnt. Du legger tørrmaterialet i trommelen, tilsetter vann og lar maskinen gjøre arbeidet. Dette er den mest effektive metoden for store prosjekter.

 

7. Betongbil (til profesjonelt bruk)

• Mengde: For svært store prosjekter.
• Metode: Betongbiler brukes i store byggeprosjekter og leverer ferdigblandet betong direkte til arbeidsstedet. Denne metoden er ideell for profesjonell bruk og store byggeprosjekter.

Husk å justere mengden og blandingstiden i henhold til prosjektets behov og de spesifikke instruksjonene for betongmiksen du bruker. Bruk alltid nødvendig sikkerhetsutstyr, som vernebriller og hansker, og følg alle produsentens anbefalinger for riktig bruk av verktøy og utstyr.

 

Bruk av stein i betong: styrke og overflateutfordringer 

Stein er en av de mest kjente og vanlige ingrediensene i betongblandinger. Den har blitt brukt i årevis for å forbedre betongens styrke og slitestyrke. Samtidig introduserer bruken av stein i betong noen utfordringer knyttet til overflatekvalitet og spredning når man støper over eksisterende betong.

 

Fordeler av stein i betong

• Økt styrke: Stein gir betongen ekstra styrke, noe som er avgjørende i mange byggeprosjekter.
• Slitestyrke: Betong med stein er motstandsdyktig mot slitasje og påkjenninger, noe som er viktig i områder med tung trafikk eller stor belastning.

 

Blandingsforhold for betong, utfordringer med steintechnique for overflatekvalitet

• Ujevn overflate: Bruken av grove stein i betongblandingen kan resultere i en ujevn overflate, spesielt når betongen støpes over eksisterende betong. Dette kan skape utfordringer for installasjon av fliser, gulvbelegg eller annen etterbehandling.
• Spjeld: Spjeld kan oppstå når det støpes nytt betonglag over et eksisterende lag. Spjeld refererer til ujevnheter eller synlige linjer som dannes mellom de to lagene. Dette kan være uønsket i estetisk viktige områder.

 

Løsninger og alternativer

• Mindre stein: I noen tilfeller kan bruken av mindre stein eller finere aggregater i betongblandingen bidra til å oppnå en jevnere overflate.
• Mørtel: For spesielle overflater og reparasjonsprosjekter kan mørtel være et godt alternativ. Mørtel er en sementbasert blanding som ikke inneholder grove stein, noe som gir en jevnere overflate.

 

Anbefalt bruk av mørtel

• Mørtel anbefales generelt for reparasjoner av betongoverflater. Den gir en jevn og enkel påføring og er ideell for å rette opp små feil og ujevnheter.
• Mørtel er spesielt egnet for å legge til et siste strøk på eksisterende betongflater for å oppnå en jevn og attraktiv overflate.

Konklusjon: Stein er et verdifullt tillegg i betongblandinger som gir styrke og slitestyrke. Samtidig bør man vurdere overflatekvalitet og spredningsutfordringer ved bruk av grove stein i visse prosjekter. Valget mellom stein og mørtel avhenger av prosjektkravene, og en velinformert beslutning kan bidra til å oppnå ønsket resultat.

 

Betong og sementkvalitet: viktigheten av riktig valg

For å oppnå et vellykket støp er det avgjørende å bruke riktig betong for den spesifikke oppgaven. Imidlertid spiller sementens kvalitet også en betydelig rolle i prosessen. Dårlig produsert sement kan føre til alvorlige problemer i byggeprosjekter og konstruksjoner, og det er essensielt å være oppmerksom på tegn på lavkvalitetssement samt ta nødvendige forholdsregler for å unngå slike situasjoner.

 

Her er noen potensielle problemer forbundet med dårlig sement

Problemer med styrke: Dårlig kvalitet på sement kan resultere i betong som mangler nødvendig styrke, noe som er spesielt kritisk i strukturer som krever høy bæreevne. Dette kan føre til svikt eller deformasjoner.

Hurtig herding: Sement av lav kvalitet kan herde for raskt, spesielt i varme klima. Dette gir mindre tid for arbeidere til å plassere og forme betongen, noe som kan føre til dårlig utførte konstruksjoner.

Høy vannabsorpsjon: Dårlig sement kan ha høy vannabsorpsjon, noe som gjør betongen mer utsatt for frost- og tineproblemer. Dette kan føre til sprekker og forverre betongens holdbarhet.

Hydreringsproblemer: Ujevn hydrering i dårlig sement kan resultere i ujevnheter i betongstrukturen, som igjen påvirker betongens styrke og holdbarhet.

Fargeendringer: I tilfeller der sement brukes for sin estetiske appell, kan dårlig sement føre til uønskede fargeendringer eller misfarging i den ferdige overflaten.

For å unngå disse problemene, er det viktig å anskaffe kvalitetssertifisert sement fra anerkjente leverandører og samarbeide med fagfolk og eksperter i byggebransjen. Dette bidrar til å sikre riktig sementvalg for dine spesifikke byggeprosjekter, og understreker betydningen av kvaliteten på både sement og betong for et vellykket og holdbart resultat.

 

Riktig sement for riktig oppgave, og blandingsforhold for betong

Hva er Portlandsement 

Portlandsement er ikke et firmanavn, men en sementstandard for betongblandinger som stammer fra et patent fra 1824 og er den mest brukte sementtypen i verden. Hvis du kjøper betong som er produsert ut fra den standarden, kan du regne med at det er betong med god kvalitet. Portlandsement har flere standarder, så når du kjøper sement må du kontrollere at det er den typen som er best egnet til ditt formål. 

Ulike typer sement

1. Portlandsement (OPC – Ordinary Portland Cement): Dette er den mest brukte typen sement og er egnet for generell konstruksjon og betongarbeid. Den er tilgjengelig i forskjellige styrkeklasser, så som B20,B30 osv.

2. Hurtigherdingsement: Dette er sement som herder raskere enn vanlig Portlandsement. Den brukes ofte i situasjoner der tid er avgjørende, som veiarbeid eller reparasjon av betongflater.

3. Sulfatresistent sement: Denne typen sement er designet for bruk i miljøer med høy sulfatkonsentrasjon, som for eksempel i nærheten av sjøvann eller i noen industrielle applikasjoner.

4. Høy tidlig styrkesement: Dette er sement som gir høy styrke tidlig i herdingsprosessen. Det er nyttig når det kreves tidlig belastning eller rask konstruksjon.

5. Hvit sement: Hvit sement brukes ofte i estetiske betongarbeider der fargen på sementen er viktig. Den brukes også til flislim og mosaikklim.

6. Luftinnholdssement: Dette er sement som er designet for å lage betong med luftlommer. Det brukes ofte i kulde klima der frostsprenging kan være en bekymring.

7. Blastfurnesement (BFK): Denne typen sement inneholder en betydelig andel slagg og brukes for å redusere karbonavtrykket. Den er miljøvennlig og gir god styrke.

8. Sulfatbestandig sement: Denne typen sement brukes i miljøer med høy sulfatkonsentrasjon, som for eksempel i gruveindustrien.

9. Ekspansjonssement: Dette er sement som ekspanderer litt under herding, og det brukes vanligvis i produksjonen av betongrør og lignende produkter.

10. Slaggsement: Slaggsement er laget av slagg, som er et avfallsprodukt fra stålproduksjon. Den er miljøvennlig og gir betongen ekstra styrke og holdbarhet.
11. Flyveaske: Flyveaske er laget av flyveaske, som er et avfallsprodukt fra kraftproduksjon. Den forbedrer betongens egenskaper, inkludert styrke og holdbarhet.

Når du velger hvilken type sement du skal bruke, er det viktig å vurdere prosjektets behov og spesifikke krav for å sikre at betongen oppfyller de ønskede egenskapene.

 

Forbedring av betongens egenskaper: «en verden av tilsetningsstoffer»

Betong er et allsidig byggemateriale som kan tilpasses for å møte en rekke prosjektkrav. En av de mest effektive måtene å oppnå spesifikke resultater med betong er gjennom bruk av tilsetningsstoffer. Disse spesialiserte forbindelsene kan endre betongens egenskaper på forskjellige måter, fra økt styrke og motstandskraft mot frost til forbedret arbeidsdyktighet og endret estetisk appell. 

 

Lett betong

Lett betong er en type betong som har en lavere tetthet enn vanlig betong. Dette skyldes at den inneholder lettere fyllstoffer, som f.eks. perlite, ekspandert leire eller glasskuler. Lett betong har en rekke fordeler sammenlignet med vanlig betong, inkludert:

• Lavere vekt: Lett betong er mye lettere enn vanlig betong, noe som gjør den lettere å transportere og håndtere.
• Forbedret isolasjon: Lett betong har bedre isolerende egenskaper enn vanlig betong, noe som kan bidra til å redusere energikostnadene.
• Forbedret lydisolasjon: Lett betong har bedre lydisolerende egenskaper enn vanlig betong, noe som kan bidra til å redusere støynivået.

For å kalle en betong for lett betong, må den ha en tetthet på under 1800 kg/m³. Den spesifikke tettheten vil avhenge av typen fyllstoff som brukes.

Isolasjonsevne

Lett betong har generelt bedre isolerende egenskaper enn vanlig betong. Dette skyldes at den inneholder lettere fyllstoffer som har lavere varmeledningsevne enn sement og sand.

Bæreevne

Bæreevnen til lett betong er avhengig av typen fyllstoff som brukes, mengden fyllstoff som brukes og blandingsforholdene. Generelt sett er lett betong ikke like sterk som vanlig betong, men den er sterk nok til de fleste bruksområder.

Ulike typer lett betong

Det finnes mange forskjellige typer lett betong, hver med sine egne unike egenskaper. Her er noen av de vanligste typene:

• Ekspandert leirbetong: Ekspandert leirbetong er laget med ekspandert leire, som er et lett materiale som er laget ved å varme opp leire til høy temperatur.
• Glasskulebetong: Glasskulebetong er laget med glasskuler, som er små glassperler som har gode isolerende egenskaper.

 

Anvendelsesområder

Lett betong brukes i en rekke forskjellige applikasjoner, inkludert:

• Byggkonstruksjoner: Lett betong brukes ofte i lette konstruksjoner, som f.eks. hus, kontorer og lagerbygninger.
• Isolasjon: Lett betong brukes ofte som isolasjon i vegger, gulv og tak.
• Lydisolering: Lett betong brukes ofte til lydisolering i vegger og tak.

Konklusjon – blandingsforhold betong

Lett betong er en allsidig material som har en rekke fordeler sammenlignet med vanlig betong. Den er lettere, har bedre isolerende egenskaper og er ofte lettere å håndtere.

For å lage lett betong, kan du blande inn lette aggregater eller tilsetningsstoffer som reduserer betongens tetthet. De vanligste tilsetningsstoffene eller lette aggregatene som brukes for å redusere betongens vekt inkluderer:

1. Perlite: Dette er en lett vulkansk bergart som ekspanderer når den utsettes for høy varme. Perlite-aggregater gir en lett og isolerende betongblanding.

2. Vermiculite: Vermiculite er en annen naturlig mineralsk forbindelse som ekspanderer ved høy temperatur. Den brukes ofte i lett betong for isolasjon og lydabsorpsjon.

3. Pukk: Lett pukk, som ekspandert glasspukk eller utvidet skifer, er keramiske materialer som gir lav tetthet og gode isolasjonsegenskaper.

4. Skumglass: Dette er en type skummet glassmateriale som brukes til å lage lett og isolerende betong. Det har også gode egenskaper for frostbestandighet.

5. Cellulære betongtilsetningsstoffer: Det er kjemiske tilsetningsstoffer tilgjengelige på markedet som danner mikroskopiske gassbobler i betongen, noe som gir den lav vekt og isolerende egenskaper.

6. Cenospheres: Dette er hule partikler som hentes fra flyveaske, og de brukes som lette tilsetningsstoffer i betong.

7. Lette aggregater som glassmikrosfærer eller plastskumkuler: Disse små partiklene kan brukes for å redusere vekten av betongen.

Ved å blande disse lette aggregatene eller tilsetningsstoffene med sement, vann og eventuelt andre nødvendige ingredienser, kan du oppnå en betongblanding med redusert tetthet. Lett betong brukes ofte i prosjekter der vektreduksjon er viktig, som i konstruksjon av lette tak, isolasjon og lydabsorberende strukturer. Det er viktig å følge produsentens retningslinjer for dosering og blanding av lette tilsetningsstoffer for å oppnå ønsket ytelse og egenskaper i den lette betongen.

Les også om FDV-dokumentasjon her.